Tambores do Tocantins er navnet på trommegruppen som Asbjørn og Hita Eikeland startet et samarbeid med i begynnelsen av 2001. Arbeidet i Parque Eldorado startet med fem instrumenter, og øvingene ble gjennomført på gaten utenfor den nedlagte politistasjonen. Nå er Asbjørn ferdig med sin masteroppgave i samfunnsarbeid og du kan lese om hans reise sammen med disse barna.
Populær trommegruppe
Det ble etter hvert meget populært å være deltaker ved trommegruppen, og gruppen ble utvidet til å telle mer enn tjue barn. Nye instrumenter ble laget, og tomme blikkspann, rør fylt med ris og annet som laget lyd ble tatt i bruk for å dekke etterspørselen fra deltakerne. I løpet av de neste 10 årene var nærmere 500 barn innom Tambores do Tocantins både mens arbeidet fungerte på gaten i bydelen og senere ved Barnas Senter da dette sto klart i slutten av 2004.
Tilbake i 2013 for å skrive masteroppgave
I 2013 var Asbjørn tilbake i Brasil for å gjøre feltarbeidet til Masteroppgaven sin. 3 års studier ved siden av full jobb i Norge skulle ferdigstilles gjennom et studie basert på hvilken betydning arbeidet med Tambores do Tocantins hadde hatt for disse barna som nå var blitt voksne. Åtte personer ble intervjuet og fikk fortelle sine historier om deres liv og om hvordan det hadde gått med dem. Her er et utdrag fra en av historiene:
«Da jeg var yngre hadde jeg alltid lyst til å bli en del av Tambores do Tocantins. Dette var noe som vakte oppsikt da de kom her til bydelen, spesielt med tanke på at de øvde på gaten, for den gang fantes ikke Barnas Senter. Og da jeg til slutt kom inn tenkte jeg at, Wow, dette er livet mitt, det var kun Tambores do Tocantins, all gleden vi skapte, på øvinger, reiser, alt vi lærte, vanvittig bra. Tiden jeg deltok i Tambores do Tocantins var den viktigste delen av livet mitt, ja det var livet mitt».
Vi har stilt Asbjørn noen spørsmål angående det ferdige arbeidet hans og om hvordan prosessen hadde vært å gå igjennom fire år etter returen til Norge.
Hvordan har prosessen med å skrive denne Masteroppgaven vært for deg?
Dette har vært spennende. Vi visste jo at trommegruppen hadde vært en «kommersiell» suksess med store konserter og invitasjoner til å reise til ulike deler av Brasil og verden for å presentere sitt kulturelle uttrykk. Men det var så mye annet jeg ikke hadde vært klar over. For eksempel det at mange av barna ikke fikk lov til å bevege seg utendørs fordi det hadde vært så voldelig i bydelen. At det kun var etter at vi startet opp vårt arbeid at barna kunne gå utendørs. Dette gjør inntrykk på en gammel sosionom, og det setter ting i perspektiv. Men det har vært en god prosess. Ting har falt på plass og følelsen av at man også hjalp dem som ikke klarte seg i livet, som hadde endt opp som rusmisbrukere og kriminelle. Der jeg tidligere følte at vi hadde sviktet, fikk vi nå en tilbakemelding om at «dette hadde vært den beste perioden av livet vårt, en periode der vi fikk lov til å være et barn».
Var det mange slike overraskelser underveis?
Ja, følelsen av at dette har vært mer betydningsfullt enn vi hadde trodd ble til stadighet bekreftet. Barna, som jeg etter hvert skjønte at ikke lenger var barn, de var så flinke til å uttrykke seg. De hadde blitt gode samfunnsborgere som deltok i lokalmiljøet sitt og mange var kommet inn på universitetet og snart klare for å gå inn i gode jobber. Og tiden i trommegruppen hadde vært med på å forberede dem til dette. Kravet som vi hadde satt om at de måtte gå på skolen hadde vært mye mer effektivt enn vi hadde forutsett. Flere fortalte om at vi var de eneste som hadde stilt krav til dem som gikk i forhold til utdanning. Foreldre var ofte bønder og analfabeter og så ikke alltid godene ved å ha fine utdanninger. Våre krav hadde skapt bevissthet hos dem.
Hvilke konklusjoner kommer du med i oppgaven, og hvordan ønsker du å bruke denne videre?
Hovedkonklusjonen i oppgaven er at tiden i Tambores do Tocantins har vært essensiell for disse barna. Det har gitt dem verdier og opplevelser som de har tatt med seg videre i livet sitt, og som de nå bruker til å skape et bedre liv for sine familier og sitt lokalsamfunn. Det var fantastisk å se hvordan også de som fremdeles sliter i livet satte pris på tiden i kulturprosjektet, og at dette hadde vært viktig også for dem. Jeg føler at dette har blitt en viktig oppgave. En studie som forteller at kulturprosjekter er viktig for barn, og at dette er en rettighet som barnekonvensjonen poengterer som viktig for alle barn. Våre erfaringer og de funn som kommer fram i oppgaven kan være med å hjelpe andre som ønsker å starte opp nye prosjekter både i Norge og i land med større sosiokulturelle problemstillinger. Kultur er viktig, kultur gir barn framtidsutsikter og kultur er en rettighet som alle barn kan nyte godt av og som er en rettighet som er så viktig at den er nedfelt i FN sin barnekonvensjon.
Noen ganger spør folk meg «spilte du i trommegruppe, men det er jo bare noe for barn?. Jeg vet det, jeg var et barn, og det var dette jeg hadde i barndommen min”.
Klikk på lenken under for å laste ned hele masteroppgaven som PDF fil.