Det har allerede gått 14 år siden vi åpnet Barnas Senter i den lille byen Porto Nacional i nord-Brasil, og gjennom arbeidet har tusenvis av barn og unge fått hjelp til en bedre framtid. Og selv om bygningen har holdt seg meget godt, har årene og tropiske stormer gjort sitt for å slite på den fargerike fasaden, så i år var det på tide å gjenoppfriske med flere strøk maling. Gjennom innsamling i Norge, sponsing fra Aleris og en for oss heldig kursutvikling på brasilianske reais grunnet politisk uro, så lot dette seg gjennomføre denne sommeren.
Men senteret er over 700 kvm, ti meter på det høyeste, så flere utfordringer sto i kø. Den ene av disse måtte faktisk brannvesenet ta seg av, da vi etter en lang kamp mot bydelens bier hadde fått et bol på nærmere en meter i diameter på den ene veggen. Ingen ble skadet, selv om det sikkert ble noen sure bier.
Det var i sommer nesten gått to år siden vi hadde besøkt Barnas Senter, og vi var spent da vi ankom den tradisjonelle og mye omtalte Sankt Hans feiringen deres, den såkalte juni-festen. For som vi alle vet så kan brasilianerne feire, og der vi feirer Sankt Hans en kveld i Norge, har de dratt det ut til å bli en juni-fest, altså en måned. Rekker de det ikke i løpet av måneden utvides det til også å bli en juli-fest for å være på den helt sikre siden. Det var et yrende liv ved senteret med dans, tradisjonell mat og flotte blide mennesker. Det var unge voksne mennesker der en hos noen kun kjente igjen øynene, øyne som en tidligere hadde sett i ansiktet på ivrige barn som ønsket å lære å lese å skrive, eller som kun ville spille trommer eller fotball. Og alle tok det som en selvfølge at, «ja du husker jo meg», og det sa vi at vi gjorde, og Hita kunne til og med navnene på de fleste.
Men det var også noe annet som var spesielt i år, en snikende optimisme tross flere år med dårlig politisk ledelse, en tro på at noe stort var på gang. VM år i Brasil er nemlig alltid spesielt. Gatene som er dekorert og farget i kritt, med brasilianske flagg og bilder av gullpokalen. Nå skulle endelig det forsmedelige tapet fra fire år tilbake hevnes. 1-7 for Tyskland på hjemmebane kunne bare sammenlignes med 1-2 tapet i VM finalen mot Uruguay i Rio i 1950. Laget så usedvanlig sterkt ut, med Tide som trener og spillere som Neymar, Coutinho, Firmino og Allison i mål. Ja en hadde til og med Jesus på spiss-plassen, hva kunne gå galt? Brasilianerne var faktisk trist da Tyskland røk ut allerede i gruppespillet, det var ikke slik hevnen skulle være. Det var dem som skulle ydmyke de regjerende verdensmesterne og til slutt løfte pokalen over hodet. Vel, slik gikk det ikke. En rullende Neymar som igjen ble mest omtalt for sitt utrolige teater-talent, Paulinho og Coutinho som bommet på åpent mål, og Marcelo som vi elsket når han angrep, men gråt da han skulle prøve å rekke tilbake i forsvar som så mange ganger før. Belgia hadde gjort hjemmeleksen sin og snipp snapp snute, så var Brasil igjen ute, og den brasilianske optimismen stilnet rolig gjennom vår flotte sommer. At Frankrike vant, og at Argentina dummet seg ut var et plaster på såret, og to dager etter VM var livet tilbake som normalt i Brasil.
Og sånn gikk sommeren. Senteret ble malt, vi fikk høre om masse ulike aktiviteter og drømmer om utvidelse av disse. Det var våre barn som hadde nådd de store høydene innen badminton, og igjen var det Barna Senter i samarbeid med den lokale skolen som hadde representert Brasil i VM for studenter, i India denne gangen. Barna, bydelen og arbeidet vårt ble behørig presentert i brasiliansk TV, og ventelistene for å være med å spille badminton er lange. Det er trening morgen og ettermiddag seks dager i uken. Ungdommene holder selv biblioteket åpent under treningene slik at de minste barna kan benytte seg av tilbudet der. Trommegruppen og Tambores do Tocantins lever i beste velgående, Capoeira, kvinnegrupper, foredrag, markedsplasser, dåp, bryllup, 14 år etter at det ble bygget og hele ni år etter at vi forlot Tocantins, og overleverte senteret til lokal drift, er vi stolte over å kunne fortelle om et bærekraftig arbeid som går som det suser, men god hjelp fra lokale aktører,
kommunen i Porto, flotte folk i Norge og Brasil, pantelappkasser, Aleris og Comsaúde.
Så da kan bare Neymar rulle som et lite barn, og de andre brasilianerne bomme, for dette gir grunn til optimisme, og som jo alle vet, så vinner Brasil VM i Quatar 2022, de er nemlig vant til 50 grader og lett solskinn. Dette blir enkelt.
En flott høst til dere alle her i Norge!!!
Mvh Hita, Asbjørn, Marcus og Benjamin